Et fellesbegrep for det generelle fjærmyggfisket i stillevann. Personlig har jeg et veldig nært forhold til denne formen for fiske. Det er under dette fisket de aller første store høydepunktene kommer hver eneste sesong – tidlig vår, i stillevann, da de store fjærmyggene for alvor begynner å røre på seg.

Fjærmyggen klekker hele året i stor eller liten grad, og utgjør hoved-føden til ørret i så og si alt av ferskvann. Den er alltid tilgjengelig for fisken, spesielt på larvestadiet, enten på bunn eller et annet sted i vannsøylen. Men hvorfor blir fjærmyggfiske ofte forbundet med «tidligfisket»? I ukene etter at isen går er vanntemperaturen på sitt laveste og fiskefeberen ofte på sitt høyeste. Nærmest daglig går turen til de forskjellige favoritt-vannene for å sjekke forholdene. Fjærmyggen er alltid først ut, ofte store eksemplarer, larver i krok størrelse 10 og 12 er helt vanlig. Det er dissen som skaper de første vak festene for sesongen. Veldig ofte er det stor forskjell på aktiviteten til både fisken og myggen i de forskjellige vannene, så det er greit å ha et lite knippe forskjellige vann man kan sjekke, noen er tidlig andre kommer i gang litt seinere. Mange vann her i vest kan by på svært godt fiske allerede i mars måned. Men skal jeg velge en måned som topp, da må det være april som er selve måneden. Da løsner det for alvor, og det fortsetter godt ut i mai, helt til det sakte sklir over fra reint fjærmyggfiske til diverse døgnfluer og andre arter som begynner å røre på seg. Men glem aldri myggen helt, den er der hele tiden, og er det laber klekking av andre slag utover sesongen, så er det nettopp buzzerfiske som kan redde dagen. Det har det gjort til gangs for min del, og det er alltid med i bakhodet, enten fisken vaker eller ikke.

Når vanntemperaturen er lav går alt litt saktere, dette gjelder til de grader også for fiskens vedkommende. Den sparer så mye energi som mulig, siger rolig rundt eller står bom stille store deler av døgnet. Med dette aktivitetsnivået så passer fjærmygglarver perfekt som næringsinntak, larvene befinner seg i alle vannlag og er dårlige svømmere, de bukter seg litt og kaver litt, men fremdriften er dårlig. Fisken kan da svømme rolig rundt med åpen kjeft og finne mygglarver under vann hele dagen uten å måtte bruke veldig mye energi på det. Fjærmyggen klekker hele dagen og døgnet forøvrig, men ofte opplever man de beste vakperiodene på kveldstid, spesielt på lyse eller klare soldager. Hvorfor er det slik? En teori jeg hvertfall holder en knapp på er så enkel som at ørretens øyne fungerer på en litt annen måte enn våre egne, pupillen hos ørreten slipper alltid inn maksimal lysmengde, den trekker seg ikke sammen i sterkt lys slik som våre pupiller gjør. Man kan jo selv prøve å forestille seg hvor ubehagelig det må være å stirre direkte på solen med full lysåpning i pupillen.  Så hvorfor da beite i overflaten når man har haugevis av hjelpeløse mygglarver under overflaten som man kan meske seg i. Når det går mot kveld og solens vinkel blir litt lavere så øker overflate aktiviteten mer og mer etter hvert som solen møter horisonten, jeg tror at dette har med å gjøre at det nå er lettere for fisken å jakte på silhuett og da naturligvis på de mygglarvene som har kommet seg opp til og i overflaten klare for klekking. Ingen regel uten unntak som alltid, har flere ganger opplevde veldig godt overflatefiske midt på dagen også, men da ofte på gråe overskyete dager, gjerne med litt regn i tillegg.

Siden fjærmyggen er en dårlig svømmer så er det veldig ofte lett å lese hvor det er størst sjanse for å møte på flest mulig aktive fisk. Vinden er ditt beste hjelpemiddel her, søk områder hvor pålandsvinden treffer, er det vindstille så er det greit å ha gjort en enkel research på forhånd om hvilken retning vinden har stått den siste tiden. Jeg oppsøker ofte bukter og viker. Disse er lette og avfiske, og holder ofte på en god gjeng med fisk som går og koser seg med mygglarver og klekkere som driver eller har drevet med topp-vannet. Derfor samler det seg ofte store mengder mat for fisken i bukter og viker.

Hvordan fiske effektivt med mygglarve-imitasjoner? Om jeg går fra land så prøver jeg, som nevnt, ofte å velge fiskeplasser ut fra hvordan vinden er eller har vært. Kaster om mulig på tvers av vinden og fisker fluene svært rolig, tilnærmet statisk, gjennom bølgene. Bruker rolig «handtwist» eller veldig lange veldig rolige inntrekk bare for å holde kontakten med fluene, de skal egentlig bare henge der og vente på at en fisk skal finne dem. Men jeg holder fluene alltid i rolig bevegelse for å opprettholde kontakten samtidig som de sakte men sikkert fisker av området jeg har sett for meg at det går fisk og slurper mygglarver. Jeg foretrekker bruk av bellyboat til tidlig buzzerfiske. Man får mange flere vinkler å kaste fra, man kan legge opp planlagte drift over områder man skal avfiske, og fiske over større områder på en veldig effektiv og fredelig måte. Og ikke minst er det enkelt å snike seg innpå aktiv storfisk, så man kan legge enkle korte kast med høy presisjon, og viktigst av alt med korte kast er at man mye lettere kan holde full kontakt med fluene, noe som er svært avgjørende under denne typen fiske.  

Som nevnt så finner man larvene i alle vannlag, det gjelder bare å finne ut hvilken høyde/dybde fisken velger å beite til enhver tid. Liner fra flyt helt ned til hurtigsynk blir brukt for å kunne fiske på riktig nivå, men aller helst og oftest så kommer man veldig langt med en flyteline. Det er også med flyteline man har best kontroll på hvordan fluene faktisk fiskes. Høyt i vannlaget, med flyt eller intermediate liner bruker jeg oftest Diawl-bach varianter, både tradisjonelle og noen egne varianter. Glassbuzzere fisker godt på høye liner, men glir lett gjennom vannsøylen, fin å bruke når man for eksempel ønsker å fiske en rigg med fluer i forskjellig høyde. Setter da glassbuzzeren ofte som endeflue. Fisker i tillegg godt på synkende liner og dypere vann. Jeg bruker nesten alltid en til to opphengere, for å øke sjansene noe da fjærmyggen ofte klekker i så store mengder at det kan være greit å gi fisken en ekstra sjanse eller to for å oppdage nettopp din flue. Jeg bruker stort sett 18-20 fot lang fortom under dette fisket. Spissmateriale jeg stort sett bruker er 0.12-0.14mm, litt avhengig av forhold og fisk så klart.

Et viktig og ekstremt moro felt innenfor buzzerfiske, er selvsagt overflate og tørrfluefiske. Det er vanvittig spennende samtidig som det er utrolig hvor mye stor fisk disse myggene klarer å trekke opp til overflateaktivitet. Ofte er det lett å lure stor fisk på myggen, spesielt om man finner en ryddefisk som er steady i et lite avgrenset område. Da er det bare å planlegge kastet, jeg foretrekker å finne bevegelsesmønsteret på fisken før jeg kaster, finn ut hvilken retning den går, legg ut fluen litt foran den og gi myggen et kort men solid strip. Da oppdager fisken fluen rimelig kjapt, og har man riktig flue på så kan man bare vente på at den tar.

Alle tørrfluepurister river seg sikkert i håret og det som verre er over det jeg nå skal fortelle, men jeg kan garantere en ting, og det er at denne teknikken er meget effektiv, og man dobler lett fangsten og ofte er sjansen for litt større fisk også tilstede.  På min tørre myggrigg så fisker jeg nesten utelukkende med en Vertikal-mygg som tørrflue, dette er en klekker variant som henger dypt og godt i filmen, samtidig som den har en solid cdc-vinge å flyte på. Denne Vertikal-myggen bruker jeg som endeflue. Omtrent 120-150cm foran denne (mot fluelinen) henger jeg en Pearl-bach som opphenger, denne bryter filmen og vil fiske like under overflaten. Når jeg holder kontakt med Vertikal-myggen, altså helt stram line, så vil ingen fortom eller spiss være synlig eller «skrape» på en blank overflate, samtidig som Pearl-bach’en vil henge perfekt som en puppe noen centimeter under filmen mellom Vertikal-myggen og flytelinen. Da har man to fluer, som imiterer to forskjellige fullstendig hjelpeløse stadier av fjærmygg som klekker, kjempe enkel mat for fisken. I mine øyne så imiterer og fisker disse to fluene helt perfekt sammen, og det kan virke som fisken er ganske enig til tider. Veldig mange av de største fiskene velger Pearl-bach. Det er mildt sagt fantastisk å følge med på tørrfluen, da man plutselig ser en bølge med etterfølgende virvel der fortommen skulle vært, man kjenner noe tungt og bestemt som strammer opp linen – en stor fisk svømmer av gårde med Pearl-bach, da er det bare å løfte stangen, lene seg tilbake og nyte kampen. 

Jeg hører ofte fra folk som har vært ute og fisket: «Fisken tok bare de som lå oppå, de som spinner rundt, umulig å få de til å ta, skulle sikkert hatt krok 24». For å si det slik, jeg fisker så og si aldri med skatende mygg-imitasjoner, har aldri sett nødvendigheten med det. Selv om fisken tar mange skatere, så sier den aldri nei til en riktig klekker eller puppe om den bare ser den, gi den heller bare et ekstra strip eller litt rolig vibrering om du føler det må til, fisken kommer.

Alle gjør sine egne erfaringer, og alle finner sine egne favorittløsninger. Håper at de av dere som ikke har utforsket det så mye kanskje får noen nye tanker, og vil utforske det litt mer. Buzzerfiske er rett frem fantastisk! Fisken er der alltid, den spiser ofte, og den spiser mygg hele året, både oppå og under overflaten.

Skitt fiske!