Det er mye engasjement rundt siste episode, Veig EP3: Lærdal. Det dukker opp mye spørsmål særlig rundt nymfene vi brukte og hvordan vi fisket dem. I den forbindelse tenkte vi at det var like greit å komme med et godt svar til dere som lurer på dette.

Nymfefiske er en stor del av vårt totale fiske i løpet av en sesong, da hovedsakelig etter brunørret og harr. Det er mange teknikker og utrolig mange nymfer å velge blandt. I denne jungelen så er det lurt å starte med et basic utgangspunkt, en mørk nymfe, en lys nymfe og en attraktor. Har man nymfer innenfor disse tre kategoriene i litt forskjellige størrelser og forskjellige vekter, så dekker man de aller fleste fiske situasjoner gjennom hele sesongen. Som utgangspunkt for å dekke alt dette så bruker vi en eller flere varianter av pheasant-tail, en hareøre variant og en tag-nymfe variant. Bruker disse i str 12-18 med tungsten hoder i fra 2,5-4mm, da har man stort sett dekket hele behovet hele sesongen igjennom. Som sagt så er dette et utgangspunkt, vi bruker selvsagt andre nymfer i også men da gjerne i spesielle situasjoner i områder eller forhold som gjør at vi velger andre mønstre som vi vet fisker veldig godt under forholdene.

Nymfene vi brukte i Lærdal var størrelse 12. Avbildet på øverste bilde i innlegget. Materialliste av begge nymfene finnes på vår Instagram konto under høydepunktene “favorittfluer” luke 16 og luke 24. Utgangspunktet var å bruke akkurat de samme nymfene vi bruker etter ørret. Sjøørret er jo ørret, sjøørreten har nok full kontroll på alle insekter som klekker i elvene, den har jo tross alt vokst opp i en elv og tilbringer flere måneder der hvert år i tillegg. Nymfene var bundet på mothakeløs krok, akkurat samme krok som vi binder alle våre ørretnymfer på, Hanak 470 BL. Dette er en av veldig mange gode jig-kroker på markedet, en krok vi har brukt med veldig god trygghet og selvtillit de siste årene. Den svikter ikke i krokingsegenskaper, holder godt på fisken og viste ingen tegn til ut bøying selv med noen de verste utrasene denne kroken sannsynligvis har blitt utsatt for. På jig-kroker så bør man bruke slotted beads, det vil si et tungsten hodet hvor det er skåret et avlangt spor. Dette sporet i tungsten hodet er helt avgjørende for å få plassert hodet i riktig posisjon på kroken. Når man får hodet bokstavelig talt på rett plass, så går også nymfen riktig i vannet. Nymfen går oppned, dette gjør at man hekter mindre bunn, man skader krokspissen mindre mot feks stein, og man kroker veldig godt. Jig-kroker som går riktig kroker ofte i overkjeven på fisken, og der sitter den stort sett veldig godt helt til fisken er i håven. Vi mistet ingen fisk under kjøring i Lærdal, vi bommet på noen tilslag, men mistet altså ingen sjøørret selv om vi fisket med mothakeløse kroker. 

Det som alltid er viktig under nymfefiske er driftet, det er veldig viktig å huske. Man kan fange fisk på nesten alle nymfer dersom driftet er perfekt, og et perfekt er slik fisken ønsker det akkurat den dagen! Noen ganger foretrekker fisken nymfer som går høyere i vannlaget, og beveger seg aktivt. Andre ganger står fisken limt på bunn og vil ha ned hastigheten på nymfens drift. Et godt utgangspunkt for et hvert nymfedrift er dead-drift, en nymfe i fridrift ser naturlig ut og er lett å plukke for fisken. Hastigheten på driftene regulerer man ut i fra vekt på nymfen, vinkel på kastet og viktigere enn mange tror er tykkelsen på fortomsspissen/tippet. Jo tynnere tippet man bruker, jo mindre vil nymfen bli påvirket av vann og strømhastighet. Man må selvsagt ta fiskens størrelse i betraktning når man velger tippet, velger man en tykk spiss må også fluen ha tyngre vekt.

I Lærdal sight-fisket vi på alle fiskene vi fanget. Etter at vi hadde funnet fisken vi skulle fiske på valgte vi vekt på nymfen og beregnet lengden på kastet ut i fra hvor dypt fisken sto og hvor aktivt den beveget seg. Sto fisken dypt fisket vi med 3,5-4mm tunge tungsten hoder. Vi fisket med 2-2,5 gange stanglengde fortom. Kastet 4-8 meter oppstrøms fisken for å få fluen ned på riktig dybde. Ingen kast var like, ettersom ingen fisk sto helt likt plassert. Men felles for alle kast var at de i praksis ble lagt som et tørrfluekast hvor vi aktivt tok inn slakk eller mendet line for å oppnå fridrift på nymfen. Som nevnt så spiller fortom veldig inn, en lang spiss vil gjøre at fluen synker bedre og skremmer mindre fisk når man kaster skrått oppstrøms på dem. Mange har også lurt på om vi brukte noen form for nappindikator. Vi brukte både fisken og enden på flytelinen som indikator. Vi så ofte fisken gå til siden eller etter nymfen og svaret på om den tok kom da linen gjorde utslag eller stoppet opp i driftet sitt. Da var det bare å sette tilslag, lene seg tilbake og nyte en ellevill kamp. Man kan selvsagt også blindfiske med akkurat samme teknikk, det er lettere å skremme flere fisk når man ikke kan se dem, for de liker ikke at linen lander i hodet på dem. Men om man er forsiktig og fisker rolig og systematisk av et område man forventer at det bør stå fisk, så kan det fort smelle. Sett tilslag når du ser utslag på linen drift, noen ganger kan det være bunn, andre ganger kan det være fisk. Men sett alltid et tilslag for sikkerhets skyld!